Nye befolkningsstudier viser at åtte av ti vil oppleve minst én periode med psykisk sykdom før fylte 40 år. Her er klossene du trenger for å bygge en sterk mental grunnmur.
Hva forteller dette tallet oss? Er vi sykere enn før? Flere faktorer spiller inn, tror psykolog Vidar Kristiansen, mannen bak Instagram-kontoen @psykolog.pappa. Han peker på tre bidragsytere:
– Antakelig ligger svaret et sted mellom disse tre – og kanskje flere – faktorene. Det er rett og slett ganske vanlig å ha innfridd kriteriene for en psykisk lidelse på et punkt i livet før fylte 40, sier Kristiansen.
For flere vil symptomene avta ved hjelp av de rette mentale verktøyene og et støttende sosialt nettverk. Andre ganger trengs profesjonell hjelp for å komme seg tilbake til hverdagen. Her finnes ingen fasit, fastslår psykologen.
– Når en først har det vanskelig, kan det ofte være krevende å se hva man selv kan gjøre. Da kan det kjennes som om en har nok med å holde hodet over vannet, samtidig som en kanskje ikke har stor tro på egen mestring.
Han tenker at mye at det som kan gjøres for å påvirke egen psyke i riktig retning handler om å forebygge, å gi seg selv et solid fundament. For eksempel ved å dekke grunnleggende behov knyttet til søvn, ernæring, hvile og aktivitet.
– Hver for seg kan disse tingene virke små, og derfor kan det også være lett å glemme hvor betydningsfulle de er for den psykiske helsa før ting eventuelt sklir ut. Et godt tips er å jevnlig «sjekke inn» med seg selv mentalt for å ta temperaturen på hvordan man har det og hva man har behov for.
Gir fysisk aktivitet deg mye glede, gjør du klokt i å prioritere det i hverdagen. Samtidig er Kristiansen opptatt av at trening ikke er noe man skal få et anstrengt forhold til.
– Det skal ikke være noe man ender opp med å få dårlig samvittighet for å ikke rekke, eller noe man presser seg gjennom mens man er helt tom for energi sent på kvelden, sier han og tipser om at noen synes det er fint å ha en plan A og en plan B for fysisk aktivitet.
– Plan A er å få gjennomført akkurat det du har i tankene. Plan B er kanskje en nedskalert versjon, som hjemmetrening, kortere økt eller liknende. Når vi snakker om fysisk aktivitet og dens effekt på psykisk helse, er kontinuitet et nøkkelord. Tenk derfor at om du noen ganger ender opp med plan B, eller plan C for den saks skyld, så er det godt nok den dagen – fordi det om ikke annet bidrar til å holde kontinuiteten oppe.
Har aktivitetene du utfører og tankene du tenker en retning, funksjon eller et tydelig mål, får du en økt følelse av mening. En måte å skape mening på kan være å dele opp overordnede mål i overkommelige delmål. Da blir oppgavene på veien mer meningsfulle og motiverende i seg selv, oppmuntrer Kristiansen.
– Tunge perioder og motgang kan ofte være arenaer for å lære noe om seg selv eller hvordan noe kan håndteres. Det betyr ikke at en ikke skal tillate seg å være trist, frustrert eller sint, men at du samtidig kan ha en tanke om at «dette er også noe jeg kan vokse på eller lære noe av».
Psykologen minner om at vi er flokkdyr, og at det å være en del av et fellesskap der noen stiller noen krav til oss skaper en følelse av mening.
– For mange kan dette være å være en del av en arbeidsplass. Andre opplever det svært meningsbærende å gi av seg selv ved å stille opp som frivillig, sier han.
Når hverdagen er ordentlig mørk, er de færreste i stand til å snu den kun ved hjelp av egen viljestyrke. Istedenfor å være prisgitt den bør man ha en eller annen form for nettverk å støtte seg på.
– For eksempel en arbeidsgiver som har en velment forventning om at du stiller opp på jobb, eller en god venn som bare lytter – uten forsøk på å «løse problemet». Problemet er bare det at psykiske utfordringer ikke er synlig for omgivelsene. Ofte er det sånn at mange rundt ønsker å stille opp, men det forutsetter at du gir dem sjansen gjennom å be om hjelp.
Et annet godt råd fra Kristiansen: Prøv å få tak i alt du kan av mestringsopplevelser, men sett lista lavt.
– Noen dager kan det være godt nok å komme seg ut av døra eller å få tatt en god dusj. Opplevelsen av å «få til noe», nesten uansett hva det er, er viktig. Og den kan man bygge videre på. I tillegg kan det være en idé å oppsøke fastlegen eller annet helsepersonell hvis man har det vanskelig og opplever å ikke ha verktøyene til å finne ut av det selv, avslutter han.
