Mer enn en av ti kvinner har menstruasjonsrelaterte plager. For noen blir den mentale belastningen så stor at de trenger støtte.
PMS (premenstruelt syndrom) er plager som kan komme en til to uker før menstruasjon og som ofte avtar etter man har fått mensen. Symptomene kan være både fysiske og mentale, og der noen opplever mange av dem, opplever andre få.
– Det er vanskelig å si hva som egentlig forårsaker PMS, da det rett og slett finnes for lite forskning på området. Hovedsakelig antas naturlige svingninger i hormonnivåer å være årsak. Disse nivåene varierer naturlig i løpet av en menstruasjonssyklus. «Vanlige» humørsvingninger er ofte derfor også symptomer på PMS, og de to begrepene går i mange tilfeller hånd i hånd, sier Marita Brakstad i psykologtjenesten Lifekeys.
Hormoner påvirker signalstoffer i hjernen. Signalstoffene er videre sterkt knyttet til kroppens generelle funksjon, og også evnen til å håndtere følelser.
– Vår psykiske helse påvirkes av slike signalstoffer, og noen forskere mener at enkelte psykiske plager kan utvikle seg grunnet en ubalanse i dem. Derfor kan det være veldig vanskelig å identifisere hva som er vanlig og hva som krever flere tiltak, og eventuell profesjonell helsehjelp, sier Brakstad.
Selv om PMS skal være ganske håndterbart, betyr ikke det at dette er noe man ikke skal ta hensyn til, påpeker psykologen.
– PMS kan være veldig plagsomt og kreve mye oppmerksomhet. Mange opplever at de blir veldig slitne og at hverdagslivet blir litt tyngre. En del får også økt søvnbehov i denne perioden.
De psykiske symptomene ved PMS kan være utfordrende. Humørsvingninger kan skape kaos i hverdagen, med plutselige skiftninger fra irritasjon til tristhet eller sinne. Noen kvinner kan føle seg håpløse eller engstelige uten en klar grunn, sier Brakstad.
– Denne emosjonelle turbulensen kan føre til nedsatt konsentrasjon og fokus, noe som gjør det vanskelig å utføre daglige oppgaver og opprettholde produktivitet. Appetittendringer er vanlig, og mange kvinner opplever en trang til spesifikke matvarer eller vektforandringer på grunn av økt inntak av mat, forteller hun.
Når symptomer på PMS blir veldig alvorlige, kalles det ofte for PMDD. Hvorfor noen kvinner opplever mer alvorlige symptomer enn andre er uvisst. Mange som lider av slike symptomer rapporterer imidlertid at mødrene deres opplevde liknende plager, forteller psykologen.
– Dette tyder på at tilstanden kan være arvelig. PMDD kan påvirke mange områder av livet, og kan like gjerne være en stor fysisk belastning som en psykisk en.
På det psykologiske plan kan det føre til en følelse av konstant irritabilitet, nervøsitet og en urovekkende følelse av å miste kontroll. Mange opplever også angst, depresjon og periodisk suicidalitet i uken før, og kanskje under, menstruasjon.
– Tilstanden kan gå hardt utover livskvaliteten og gjøre hverdagen vanskelig. Ved siden av personlig lidelse og alle de fysiske symptomene kan PMDD påvirke forholdet til andre mennesker, både privat og på jobb. Den sterke psykiske belastningen kan lede til konflikter og vanskeligheter med å opprettholde stabile relasjoner, sier Brakstad.
Hun understreker at opplevelsen av PMDD varierer fra person til person. Det som hjelper for én person, fungerer kanskje ikke for en annen. Derfor er det viktig å finne en tilnærming som passer best for deg.
– Ikke nøl med å søke hjelp fra helsepersonell hvis PMS-symptomene dine er alvorlige eller har betydelig påvirkning på livskvaliteten din. En lege kan hjelpe deg med å utvikle en behandlingsplan som passer best for deg, enten det innebærer medisiner, kostholdsendringer, terapi eller andre former for støtte og endringer som kan bidra til å håndtere symptomene.
Selv hadde Brakstad god nytte av å følge humøret sitt og andre symptomer i en dagbok/kalender, for å se dem opp mot menstruasjonssyklus. Dette finnes det også apper for.
– Da fikk jeg en visuell fremstilling av hvordan humøret mitt veksler ut ifra hvilken fase av menstruasjonen jeg befant meg i. Når mønstrene etter hvert blir tydelige, utvikler man en annen innstilling og aksept for symptomene. Det gir også mer rom for å passe på seg selv.
Kanskje hjelper det å slappe mer av, gjøre lettere fysiske bevegelser enn til vanlig eller spise litt større porsjoner med mat for å gi kroppen mer energi. Tilpass hverdagen slik at den blir lettere for deg, oppfordrer psykologen.
– På samme måte kan man tilpasse tankene, og jobbe med å tillate at ting er som de er når man er inne i en slik fase. Det er også viktig å ta vare på seg selv generelt. Noen kvinner opplever at trening og avspenning hjelper. Fysisk aktivitet kan bidra til å redusere stress, forbedre søvnkvaliteten og frigjøre endorfiner, som igjen kan lindre smerte og forbedre humøret. Stressmestringsteknikker, som dyp pusting, meditasjon eller yoga, kan også være til hjelp.
– Noen finner dessuten hjelp i alternative behandlingsmetoder, som akupunktur eller urtemedisin.
Det er viktig å være åpen med de rundt deg, inkludert venner, familie og arbeidskolleger, påminner Brakstad.
– Støtte fra andre kan være til stor hjelp når det kommer til å håndtere symptomer og mestre tilstanden. Jo mer de vet om situasjonen, jo bedre kan de tilpasse seg og gi støtte på riktig måte. Å forklare symptomene og hvordan de påvirker hverdagen kan hjelpe andre med å forstå hva man går gjennom, og hva det innebærer, sier hun.
Noen ganger blir man kanskje sint eller litt urimelig. Hvis familie og venner forstår årsaken, kan man være spart for flere konflikter.
– Venner og familie kan også gi støtte ved å lytte til bekymringer og følelser uten å dømme. Bare å ha noen å dele tanker og følelser med kan bidra til å lette den emosjonelle byrden man opplever.
